Sjekkliste for intervjuspørsmål før du bestemmer deg for rekkefølgen

Før du skriver det første spørsmålet, bør du kunne si i én setning hva seeren sitter igjen med når intervjuet er over. Det høres enkelt ut, men de fleste spørsmålsrekker som sklir ut, mangler akkurat dette punktet. Når formålet er uklart, blir hvert spørsmål et eget lite prosjekt, og samtalen mister retning.

Skriv formålet øverst på arket og la det henge der mens du jobber. Er målet å vise hvordan en gjest løste et konkret problem, skal spørsmålene trekke mot det problemet og bort fra gjestens hele karriere. Er målet å forklare et nytt system for kolleger, må spørsmålene bruke de ordene kollegene selv bruker.

Husk også hvem som lytter. En intern opplæringsfilm for nyansatte krever andre spørsmål enn et åpent webinar for kunder. Spør deg selv hva lytteren allerede kan, og hva hun må få forklart for at svaret skal gi mening. Det avgjør hvor mye bakgrunn du må be gjesten om å gi.

• Formålet kan sies i én setning
• Lytteren er navngitt i tankene dine
• Du vet hva gjesten skal bidra med

Les spørsmålene i rekkefølge og se bort fra svarene. Henger de sammen som en fortelling, eller hopper de mellom temaer? En rød tråd betyr ikke at alle spørsmål handler om det samme, men at hvert spørsmål følger naturlig av det forrige og peker mot det neste.

En enkel prøve er å stryke ett spørsmål midt i rekken. Merker du at noe mangler, hadde spørsmålet en funksjon. Merker du ingenting, kan det trolig gå ut. Mange manus blir bedre av å miste en tredjedel av spørsmålene, fordi samtalen da får rom til å puste.

Gruppér gjerne spørsmålene i tre eller fire bolker, hver med en kort overskrift for deg selv. Da ser du raskt om én bolk er for tung, og du kan flytte på hele blokker uten å ødelegge tråden. Overgangene mellom bolkene bør du skrive ut ordrett, slik at du ikke improviserer akkurat der samtalen er mest sårbar.

• Hvert spørsmål bygger på det forrige
• Rekken er delt i få, tydelige bolker
• Overgangene mellom bolkene er skrevet ut

Et lukket spørsmål gir ja eller nei, og samtalen stopper opp. Et åpent spørsmål gir gjesten rom, men kan gi et langt og springende svar hvis det er for vagt. Sjekk hvert spørsmål: Kan det besvares med ett ord? Da må det enten omskrives eller brukes bevisst som et rolig oppvarmingsspørsmål.

Spørsmål som begynner med hvordan og hva gir som regel de mest brukbare svarene. Hvorfor-spørsmål er nyttige, men kan oppleves som en anklage hvis de stilles for tidlig. Unngå også spørsmål som egentlig er to spørsmål i ett, for gjesten svarer da bare på den halvdelen som er enklest.

Hold spørsmålene korte nok til at du kan si dem uten å lese hvert ord. Ett langt innledende resonnement før selve spørsmålet gjør at gjesten glemmer hva hun skal svare på. Skriv heller en kort setning som setter scenen, og la spørsmålet stå alene.

• Ingen spørsmål kan besvares med bare ja eller nei
• Ett spørsmål om gangen
• Spørsmålet kan sies uten å lese hvert ord

Oppfølging er det som gjør et intervju til en samtale. Likevel skriver mange bare hovedspørsmålene og håper det går av seg selv. Skriv i stedet to eller tre mulige oppfølginger under hvert hovedspørsmål, gjerne som korte stikkord du kan bygge ut i øyeblikket.

Gode oppfølginger tar utgangspunkt i det gjesten faktisk sier: kan du gi et eksempel, hva skjedde etterpå, hva ville du gjort annerledes. De er nøytrale nok til å passe etter mange ulike svar. Lag også en reserve for det tilfellet at gjesten svarer svært kort, slik at du har noe å gripe til uten å lete.

Bestem dessuten på forhånd hvor du kan hoppe over. Hvis et svar allerede dekker tre av de neste spørsmålene, skal du kunne stryke dem uten å miste tråden. Merk de spørsmålene som er valgfrie, så ser du det med et blikk mens kamera går.

• To til tre oppfølginger per hovedspørsmål
• En reserve hvis svaret blir kort
• Valgfrie spørsmål er merket

Et spørsmål som ser bra ut i et dokument, kan være tungt å lese høyt. Les hele rekken høyt for deg selv, helst stående, og legg merke til hvor du snubler. Snubler du, vil du snuble foran kamera også. Omskriv setningen til du kan si den jevnt.

Bruker du teleprompter, må du huske at en intervjuer sjelden leser alt ordrett. Ofte er det bare åpning, overganger og avslutning som ligger på skjermen, mens spørsmålene står på et ark eller en skjerm ved siden av. Avgjør dette før du formaterer, så du ikke bruker tid på tekst som aldri blir lest av prompteren.

Sett også et grovt tidsanslag per bolk. Du trenger ikke stoppeklokke i dette stadiet, men en rask regning av hvor mange spørsmål som får plass, hindrer at siste del av samtalen blir presset. Planlegg heller litt for få spørsmål enn for mange.

• Hele rekken er lest høyt minst én gang
• Du har bestemt hva som går på prompteren
• Tidsrammen per bolk er vurdert

Avklar hvor mye gjesten skal få se på forhånd. Å sende temaene er som regel nok og gir bedre svar enn å sende hvert spørsmål ordrett, som kan gjøre svarene innøvde og stive. Er det sensitive tema, bør du si klart fra om at de kommer.

Sørg for at alle som skal godkjenne manuset, har sett den versjonen du faktisk skal bruke. Det er vanlig at en kollega leser en eldre utgave og kommer med kommentarer som allerede er innarbeidet. Gi hver versjon et tydelig navn eller nummer, og skriv øverst hva som er endret sist.

Til slutt: la rekken ligge en natt. Neste morgen ser du spørsmål som er for lange, for like eller for forsiktige. En siste gjennomlesing med friske øyne tar ti minutter og sparer ofte en hel omtak.

• Gjesten kjenner temaene på forhånd
• Godkjenningen gjelder siste versjon
• Rekken er lest på nytt etter en natts pause