Slik blir en webinaråpning til: fra tom side til første minutt

Når en kursdeltaker kommer med en webinaråpning, er det sjelden selve formuleringene som er problemet. Oftest vet ikke skribenten helt hva åpningen skal gjøre. Derfor starter vi med tre korte spørsmål som vi skriver ned på et eget ark: hvem ser på, hva skal de sitte igjen med, og hvem skal presenteres underveis.

Svarene blir stående ved siden av manuset hele veien. Når vi senere vurderer en setning, spør vi om den hjelper noen av disse tre. Hvis ikke, flyttes den eller stryker vi den. Det gir en rolig og forutsigbar arbeidsmåte, og det gjør tilbakemeldingene mer presise enn et generelt inntrykk av at teksten føles litt tung.

Mange deltakere er overrasket over hvor mye tid dette forarbeidet sparer. En åpning som er bygget på et tydelig formål, trenger færre runder med omskriving, og presentatøren slipper å gjette hva teksten egentlig skal oppnå.

• Hvem ser på, og hva vet de fra før?
• Hva skal seeren kunne si etter webinaret?
• Hvem skal navnes, og hvor mye trenger de?

I kurset ber vi deltakerne skrive et første utkast på ti minutter. Det høres knapt ut, men poenget er å få ned en grovskisse som kan vurderes. Et utkast som har fått ligge og modnes i en uke, er ofte mer pyntet enn bedre.

Vi ber dem skrive slik de ville sagt det til en kollega som kom inn døren. Korte setninger, ett poeng i hver. Fagord og lange innskudd tar vi bort senere hvis de viser seg å være nødvendige, ikke før.

Dette er den delen mange synes er mest uvant. De som har skrevet mye for lesing på skjerm, er vant til å lage setninger som tåler å leses to ganger. En åpning skal kunne forstås første gang den høres, og da må rytmen bære innholdet.

Gjesteintroduksjonen er ofte den mest krevende biten av åpningen. Fristelsen er å ramse opp titler, tidligere arbeidsgivere og utdanning. Resultatet blir en lang setning som presentatøren må puste midt i, og som seeren glemmer før den er ferdig.

Vi øver i stedet på å velge én ting ved gjesten som er relevant akkurat for dette webinaret, og si den klart. Resten kan ligge i invitasjonen eller i en tekst under videoen. Gjestens navn og rolle sies sakte og tydelig, og gjerne to ganger i løpet av åpningen hvis webinaret er langt.

Det er også en høflighet overfor gjesten. En presentasjon som treffer det gjesten faktisk skal snakke om, gjør at samtalen kommer raskere i gang og at gjesten kan begynne på et sted han eller hun kjenner seg igjen.

• Velg én opplysning som er relevant for temaet
• Si navn og rolle langsomt
• Legg resten i tekst utenfor manuset

Når utkastet er stramt, leses det høyt. Deltakerne jobber to og to, og den ene leser mens den andre følger med på teksten med en blyant. Alt som får leseren til å snuble, merkes. Det kan være en setning som er for lang, et ord som er vanskelig å uttale, eller en overgang som kommer for brått.

Vi tar også tiden. En åpning skal vanligvis ta noen få minutter, og den som ligger godt over, må kutte. Det er sjelden vondt å stryke når man hører selv hvor lenge man holder på. Medstudenten er ofte flinkere enn forfatteren til å si hva som kan gå.

Etter lesingen skriver vi om det som ble merket, og leser en gang til. Det er vanlig at åpningen går gjennom tre eller fire slike runder før den sitter, og hver runde er kortere enn den forrige.

Den ferdige åpningen legges frem for instruktøren og klassen. Tilbakemeldingen er alltid knyttet til de tre spørsmålene fra starten: hjelper teksten seeren, treffer den målet, og presenterer den gjestene riktig. Vi unngår uttrykk som bra flyt eller litt for mye, fordi de ikke gir noe å arbeide med.

Deltakeren får konkrete forslag til hva som kan strykes, flyttes eller sies enklere, og bestemmer selv hva som tas inn. Det er en øvelse i å ta imot kommentarer uten å forsvare hver formulering, noe de fleste i kommunikasjonsarbeid får bruk for i en godkjenningsrunde.

Revisjonen gjøres skriftlig og leveres på nytt. Da ser både deltaker og instruktør tydelig hva som har endret seg mellom første og siste versjon, og forskjellen er som regel større enn deltakeren selv hadde ventet.

Ved slutten av modulen har deltakeren en ferdig åpning som er prøvelest og tilbakemeldt, men like viktig er arbeidsmåten. De fleste forteller at de i etterkant spør seg om formålet før de skriver, og at de leser teksten høyt som en vane.

Det er ikke en garanti for at hvert webinar blir vellykket, men det gjør åpningene mer jevne og lettere å lese for den som står foran kameraet. Det er det vi mener med manus som presentatører faktisk kan lese.

Modulen passer best for deg som allerede har laget noe innhold og vil skrive tydeligere for tale. Du trenger ikke teknisk utstyr eller studioerfaring, bare et manus å jobbe med og noen å lese det høyt for.

• Ferdig åpning, prøvelest og revidert
• En fast arbeidsmåte du kan bruke videre