Slik bygger du intervjuspørsmål med rød tråd og gode oppfølginger
En praktisk gjennomgang av hvordan du setter opp spørsmålsrekker som henger sammen, og hvordan du skriver oppfølgingsspørsmål som holder samtalen i gang uten at du mister tråden.
Start med ett mål for samtalen
Før du skriver det første spørsmålet, bør du kunne si hva samtalen skal gi seeren i én setning. Er det en forklaring på hvordan en ny rutine fungerer, eller en fortelling om hvordan et prosjekt ble gjennomført? Målet avgjør hvilke spørsmål som får plass og hvilke som må ligge igjen i notatene.
Mange begynner med en lang liste av alt de lurer på. Det gir sjelden en god samtale, for gjesten får ikke tid til å utdype noe. Velg heller en håndfull temaer og rangér dem etter hva seeren trenger mest.
Skriv målsetningen øverst på arket. Når du senere vurderer om et spørsmål skal bli med, holder du det opp mot setningen. Passer det ikke, stryker du det, uansett hvor interessant det virker i øyeblikket.
- Formuler målet i én setning
- Velg tre til fem temaer
- Rangér temaene etter nytte for seeren
Bygg rekken i tre ledd
En spørsmålsrekke fungerer best når den har en tydelig bevegelse. Jeg bruker tre ledd: først et åpent spørsmål som setter gjesten i gang, deretter noen konkrete spørsmål som går i dybden, og til slutt et spørsmål som løfter blikket fremover.
Det åpne spørsmålet bør være lett å svare på. Be gjesten fortelle hvordan arbeidet startet, ikke vurdere hele bransjen. Da får du en rolig start, og gjesten slapper av før de vanskeligere temaene kommer.
De konkrete spørsmålene tar for seg ett tema om gangen. Ordne dem slik at svaret på det ene naturlig fører til det neste. Hvis rekkefølgen kan byttes uten at noen merker det, mangler rekken en rød tråd.
- Åpent spørsmål som er lett å svare på
- Konkrete spørsmål, ett tema om gangen
- Avsluttende spørsmål som peker fremover
Skriv spørsmål som kan sies høyt
Et spørsmål som ser fint ut på papiret, kan være tungt å lese opp. Hold setningene korte, og legg ett poeng i hvert spørsmål. Unngå spørsmål med to deler, for gjesten svarer da som regel bare på den siste.
Les spørsmålene høyt når du har skrevet dem. Stopper du opp, eller må ta pusten midt i setningen, er den for lang. Del den opp eller bytt ut ordene som snubler.
Unngå lukkede spørsmål som bare gir ja eller nei, med mindre du vil ha en rask avklaring. Begynn heller med hvordan, hva eller fortell om. De gir gjesten rom, og du slipper å fylle stillheten selv.
Planlegg oppfølgingsspørsmålene på forhånd
Oppfølgingsspørsmål virker spontane, men de beste er ofte forberedt. For hvert hovedspørsmål kan du skrive ned to eller tre mulige retninger svaret kan ta, og et kort oppfølgingsspørsmål til hver av dem.
Noen oppfølginger er alltid nyttige. Kan du gi et eksempel? Hva skjedde da? Hva ville du gjort annerledes? De passer nesten overalt og tvinger frem det konkrete i stedet for generelle svar.
Merk oppfølgingene tydelig i manuset, for eksempel med innrykk eller en egen farge, slik at du ser hva som er hovedspørsmål og hva som er reserve. Da vet du også hva du kan hoppe over hvis tiden blir knapp.
- Kan du gi et eksempel?
- Hva skjedde da?
- Hva ville du gjort annerledes?
Lytt, og la manuset gi slipp
Et manus med spørsmål er et støttehjul, ikke en lenke. Hvis gjesten allerede har svart på neste spørsmål, hopper du over det. Å stille det likevel får samtalen til å virke mekanisk, og seeren merker det.
Trening hjelper her. Prøv rekken sammen med en kollega som svarer fritt, og legg merke til hvor du slutter å lytte fordi du leter etter neste linje. Der bør du stramme inn, eller gjøre spørsmålet lettere å huske.
Skriv gjerne nøkkelord ved siden av hvert spørsmål i stedet for hele setninger. Blikket finner raskt tilbake til tråden, og du kan formulere deg i øyeblikket uten å gå av sporet.
Test rekken før opptak
Gjennomfør en prøvelesing med tidtaking. Be en medstudent eller kollega spille gjesten, og noter hvor samtalen stoppet opp eller drev bort fra temaet. Det er et godt tegn på hvor tråden er svak.
Sjekk deretter lengden. Regn med at svarene tar mye lengre tid enn spørsmålene, og at gjester ofte snakker mer enn forventet. Det er bedre å ha for få spørsmål enn for mange.
Gå til slutt gjennom rekken med målsetningen fra starten. Støtter hvert spørsmål den? Stryk det som ikke gjør det, og sørg for at siste spørsmål lander samtalen på en måte seeren kan ta med seg.
- Prøvelesing med en som svarer fritt
- Tid samtalen og kutt hvis den er for lang
- Sammenlign med målsetningen
En god spørsmålsrekke starter med et klart mål, har en tydelig bevegelse fra åpning til fremsyn, og er skrevet for å bli sagt høyt. Planlagte oppfølginger gir trygghet, men lytting er det som gjør samtalen levende. Test rekken med en annen person før opptak, og vær villig til å stryke. Det du beholder, trenger du ikke forklare for seeren.
