Slik gjør vi teleprompterteksten rolig å lese: nytt i modulen

Denne høsten har vi lagt om første halvdel av modulen om teleprompterformatering. Tidligere gikk vi raskt gjennom innstillingene på skjermen og brukte mest tid på selve opplesningen. Nå starter vi med teksten, for det er der de fleste leseproblemene oppstår lenge før noen setter seg foran kameraet.

Deltakerne får et ferdig skrevet manus som de selv skal klargjøre i flere omganger. Første omgang gjelder linjelengde og skriftstørrelse. Andre omgang gjelder pauser og markering. Mellom hver omgang leser en medstudent teksten høyt, og vi lytter etter hvor lesingen stopper opp, haster eller mister rytmen.

Jeg underviser denne delen selv, og jeg har valgt å gjøre den mer konkret enn før. Poenget er ikke å lære en fast mal, men å forstå hvorfor en linje fungerer eller ikke, slik at du kan ta valgene selv i neste produksjon.

• Teksten klargjøres før skjermen justeres
• Hver deltaker gjennomfører flere formateringsrunder
• Medstudenten leser høyt og gir tilbakemelding

En lang linje tvinger øynene til å bevege seg langt sideveis, og da ser seeren at presentatøren leser. Korte linjer holder blikket nær midten av skjermen og gjør at hodet står stille. Derfor øver vi på å bryte setninger der stemmen naturlig ville tatt en liten pust, ikke der setningen tilfeldigvis slutter.

Vi viser forskjellen med samme avsnitt satt opp på tre måter: som løpende tekst, med korte linjer, og med linjer brutt etter meningsenheter. Deltakerne leser alle tre versjonene og merker selv at den siste gir mest ro. Det er en erfaring som sitter bedre enn en regel på et lysark.

Et vanlig funn er at setninger som fungerer fint på papir, blir stive når de leses fra skjerm. Da omskriver vi dem, ofte ved å dele én lang setning i to. Dette er også en øvelse i å skrive for øret, noe som går igjen i hele kurset.

Skriftstørrelsen avhenger av hvor langt presentatøren sitter fra skjermen og hvor mye av teksten som er synlig om gangen. Er skriften for liten, strekker man seg frem og blikket blir stirrende. Er den for stor, rekker man bare noen få ord og lesingen blir hakkete. Vi øver på å finne en størrelse som gir tre til fem ord per linje uten å skape uro.

I studioet lar vi hver deltaker justere størrelsen selv og lese det samme avsnittet to ganger. Mange velger større skrift enn de først trodde, og de merker at skuldrene faller. Henrik Dahl, altså jeg, minner dem om at hver presentatør har egne øyne, og at det ikke finnes ett riktig tall.

Vi snakker også om kontrast, om linjeavstand og om hvor fort teksten ruller. Rullehastigheten skal følge presentatøren, ikke omvendt. Den som styrer tempoet selv, leser mer naturlig enn den som jager etter teksten.

• Finn størrelsen ved å lese et helt avsnitt, ikke én linje
• Sjekk at blikket ikke beveger seg sideveis
• La rullehastigheten følge presentatøren

En pause som bare finnes i hodet til skribenten, kommer sjelden med i opplesningen. Derfor skriver vi pausene inn i teksten, med en tydelig markering som presentatøren lærer seg å kjenne igjen. Kort pause og lang pause får hvert sitt tegn, og vi holder oss til de samme tegnene gjennom hele manuset.

Markering av trykk fungerer på samme måte, men vi bruker den sparsomt. Når alt er fremhevet, er ingenting fremhevet. Vi øver på å velge ut de to eller tre ordene i en setning som bærer meningen, og la resten leses rolig.

Deltakerne får se hvordan en tekst med og uten markering høres ut når en annen leser den uten forberedelse. Forskjellen er tydelig, og den gjør det lett å forstå hvorfor arbeidet med formatering tar tid. Det er det samme arbeidet en lytter aldri legger merke til, men alltid kjenner.

Formateringen er først ferdig når noen andre har lest teksten høyt. Vi setter deltakerne sammen to og to, og den ene leser mens den andre følger med på et utskrevet manus og noterer hvor lesingen glapp. Notatene brukes direkte i neste revisjon av teksten.

Dette er også en god anledning til å se hvordan formatering og tidtaking henger sammen. En tekst med mange pauser tar lengre tid enn den ser ut til, og det oppdager man først når man leser med klokke. Marit Haugen tar over her i modulen om tidtaking, og de to modulene bygger på hverandre.

Vi ber deltakerne om å være nøkterne i tilbakemeldingen. Det holder å si hvor lesingen ble ujevn og hva som kan ha forårsaket det. Resten ordner seg når teksten skrives om.

• Noter hvor lesingen stopper opp
• Skriv om linjene, ikke presentatøren
• Les på nytt etter hver endring

Modulen er laget for deg som allerede skriver manus og nå skal levere dem til en presentatør som leser fra teleprompter. Du trenger ikke teknisk bakgrunn, men det hjelper å ha vært borti webinarer, opplæringsfilmer eller intervjuer fra før. Det viktigste er at du er villig til å lese teksten din høyt og høre hva som skjer.

Utbyttet er realistisk og beskjedent: du lærer å sette opp en tekst slik at den leses jevnt, og du får en arbeidsmåte du kan bruke i neste produksjon. Vi lover ingen bestemte resultater, men de fleste deltakerne sier at de ser teksten med andre øyne etter første runde i studioet.

Har du spørsmål om hvordan modulen passer inn i resten av læreplanen, kan du ta kontakt via kontaktsiden. Vi svarer skriftlig og forteller gjerne mer om oppbyggingen.